Bitcoin er det mange refererer til når de snakker om kryptovaluta. Kryptovaluta er en stadig voksende aktivaklasse og har en blanding av egenskapene til normal valuta og gull. Det er imidlertid noen viktige forskjeller. Det er ingen stat som står bak, kryptovalutaer har ingen fysisk eksistens, og eierskap sikres av kryptografi i stedet for av sentraliserte mellomledd.
Bitcoin ble for første gang introdusert til verden i 2008 gjennom publiseringen av det såkalte Bitcoin White Paper – «Bitcoin: et peer to peer elektronisk kontantsystem». Forfatteren brukte aliaset Satoshi Nakamoto, og det er ikke kjent hvem som skrev artikkelen.
White paperet la ned grunnprinsippene i Bitcoin. Bitcoin kan forstås som et elektronisk betalingssystem som fjerner behovet for tredjeparter, i form av finansielle institusjoner, for å sikre og bekrefte transaksjoner. Dette betyr at Bitcoin er desentralisert. I dette systemet er det innført et verdiobjekt som også heter bitcoin og er det som overføres mellom partene.
Bitcoin (BTC) er ikke fysisk, og eksisterer kun i digital form. Bitcoin i sin minste form heter en Satoshi (0.00000001BTC). En fordel med en så liten størrelse er at det muliggjør mikrotransaksjoner som tradisjonell valuta ikke gjør.
Bitcoin-protokollen eksisterer som en offentlig distribuert regnskapsbok (DLT – Distributed Ledger Technology), som holder balanseregnskap over alle bitcoin. Dette regnskapet eksisterer som store filer som lagres på tusenvis av datasystemer over hele verden.
Hver bitcoin-transaksjon registreres i dette regnskapet, og sendes ut til alle de andre partene i nettverket. Når det er oppnådd konsensus i nettverket om at informasjonen er korrekt, så blir transaksjonen endelig godkjent.
Sjekk ut artikkel på Store Norske Leksikon for å lære mer.