Hvordan oppsto Bitcoin, hvordan fungerer bitcoin og hvordan oppbevares bitcoin og andre kryptovaluater? I denne bloggposten kan du lære mer om bitcoin og kryptovaluta.

Finanskrisen i 2008
September 2008 var klimaks for verdens største økonomiske nedtur siden 1930-tallet, der millioner av mennesker i USA mistet hjemmet og jobben på bakgrunn av dårlig økonomisk forvaltning, grådighet og korrupsjon. Til tross for en massiv redningsaksjon fra bankeliten og statsmakter ledet finanskrisen i de etterfølgende årene til andre kriser i Europa og USA innenfor handel, industriproduksjon og samlet produksjon. Det internasjonale pengefondet og EU måtte betale gamle lån og finansiere det løpende underskuddet, blant annet for å redde Hellas, Irland og Portugal fra krisen.

Bitcoin blir til
I kjølvannet til finanskrisen i 2009 var Bitcoin den første kryptovalutaen til å se dagens lys. Utviklerne bak Bitcoin var motiverte til å finne en løsning på systemiske svakheter ved det eksisterende finansielle systemet, der sentrale aktører som statsmakter, sentralbanker, privatbanker og andre finanshus har uforholdsmessig mye makt. Disse aktørene har ansvar for produksjon og forvaltning av penger, og bruker blant annet et fraksjonsreserve¬prinsipp til å skape nye penger av gjeld. Pengemengden i sirkulasjon har i praksis ikke noe makstak, noe som kan føre til hyperinflasjon. Slike penger er kjent som «fiat-penger», da de ikke har noen iboende verdi.

Hva kjennetegner kryptovalutaer, og hvordan kan de løse utfordringer innenfor finans?
Kryptovalutaer bruker blant annet åpen kildekoding, kryptografi og digitale signaturer til å sikre transaksjonene og gjør det mulig for andre å kontrollere at transaksjonene er ekte. Infrastrukturen er bygget på blokkjedeteknologi, som er en type distribuert database i et likemannsnettverk (P2P), som automatisk og verifiserbart utfører finansielle aktiviteter og betalingsformidling. Tidligere måtte man stole på en tredjepart, slik som banken, til å utføre tilsvarende funksjoner. Siden blokkjeden og dens funksjoner er integrert og matematisk sikret, og tillit til eksterne parter ikke lengre trengs, kaller vi det et tillitsløst system.

Sammenlignet med eksisterende banksystemer, er transaksjoner innenfor kryptovaluta som hovedregel synlige, sporbare og verifiserbare, men nesten anonyme. I tillegg er de raskere og billigere, og helt andre insentiver blir skapt i forhold til verdiskaping i kjeden, ettersom nettverket er åpent, desentralisert og distribuert. Disse egenskapene gjør at kryptovaluta fungerer annerledes enn andre valutasystemer, noe som har vist seg å være fordelaktig i flere sammenhenger.

For eksempel er en av utfordringene innenfor konvensjonell finans at insentiver finnes til å skape verdi oppover i hierarkiet basert på gjeldsbyrden til de som befinner seg nederst. Systemet kan enkelt misbrukes, noe som blant annet fører til verdensomspennende utfordringer knyttet til inflasjon og korrupsjon, der folk fester stadig mindre tillit til banksystemet. Kryptovalutaer som Bitcoin, og blokkjedeteknologien den er bygget på, har attributter som muliggjør å endre og forbedre dagens samfunn, og skyve finans over i en mer altruistisk, åpen, rettferdig, inkluderende og myndiggjørende retning.

Hvem har ansvaret for forvaltning og produksjon av bitcoin?
Ansvaret for produksjonen av nye Bitcoins ligger hos aktører som frivillig deltar i «utvinning». Hvem som helst kan bidra med datakraft til nettverket gjennom en form for gruvedrift kalt «mining», der de blir belønnet for sitt arbeid ved å motta nye pengeenheter. I Bitcoin-protokollen har den totale pengemengden som noensinne vil eksistere allerede blitt bestemt, og innen cirka år 2140 vil utvinnerne ferdigstille produksjonen av den maksimale mengden 21 000 000 Bitcoin. Dette er en innebygget mekanisme som skal motvirke inflasjon. Utvinnerne utfører i tillegg en rekke andre viktige sikkerhetsfunksjoner for nettverket.

Kryptovalutaer er ikke regulerte og ikke utstedt av sentralbanker, men strukturert slik at protokollen og systemet blir vedlikeholdt, validert, styrt og endret ved hjelp av hver enkelt node som utgjør P2P-nettverket. Selve teknologien er upåvirkelig fra utsiden, noe som gjør at sentralisering hverken er kompatibelt eller nødvendig for driften av blokkjede og kryptovaluta, til tross for at sentrale myndigheter ønsker regulering. Regulering er derfor ikke en forutsetning for at det skal fungere, men det kan likevel oppstå behov for å innføre lover og regler i samfunnet for hvordan man best kan imøtekomme aktører som ønsker å ta i bruk teknologien. Om noen foreslår en endring i selve Bitcoin-protokollen, må forslaget først bli vedtatt ved at nodene i nettverket oppnår konsensus, og i fellesskap aksepterer endringen.

Finnes det flere kryptovalutaer og blokkjeder?
En kryptovaluta er mer enn bare en elektronisk valuta, og det finnes mange ulike typer, som eksempelvis Ethereum, Ripple og Chainlink. Kryptovalutaer, avhengig av hvordan de er programmert, kan inneha en rekke andre funksjoner enn bare å være et betalingsmiddel, slik som for eksempel avstemning, formidling og sikring av informasjon, «smarte kontrakter» og mye annet, tilpasset ulike behov brukerne har.

Slik oppbevarer du kryptovaluta
En av hovedstyrkene til kryptovaluta er at du kan disponere dine egne penger uten behov for en tredjepart, i likhet med fysiske kontanter. Du kan lagre og disponere kryptovalutaer i flere typer programvare kjent som digitale lommebøker, eller «wallets». Noen er lagret på PC eller mobil, noen er lagret på skyen, og noen er rett og slett skrevet på papir. Du tar eget ansvar for pengene dine, og som en ekstra form for sikkerhet kan man bruke tofaktor-maskinvare med integrert wallet. Så lenge du tar ansvar for å sette deg inn i sikkerhetsrutiner for å unngå datainnbrudd, er digitale lommebøker å anse som et sikrere alternativ enn både kontanter og nettbank.

Få hjelp av Kaupang til å lage din egen lommebok her.

Sikkerheten til pengene dine er knyttet til et «nøkkelpar» som består av en privat og en offentlig nøkkel som ikke fungerer uten hverandre. Du lagrer private nøkler i den digitale lommeboken din, noe som kan sammenlignes med et passord som du bruker for å kunne disponere midlene dine. Siden det bare er du som har tilgang på de private nøklene, er det bare du som har disposisjonsrett.

Fremtiden for Bitcoin
Til å være et relativt nytt fenomen, har Bitcoin har vist seg å være robust, og mange argumenterer for at dette kanskje er verdens sikreste finansielle nettverk og infrastruktur. Bitcoin blir stadig mer populært selv om kunnskapsnivået er lavt blant den generelle befolkning.

Bitcoin antas å vokse enormt mye i omfang i årene som kommer, og at det vil være verdensaktuell i stadig nye samfunnssektorer. Det kan derfor være lurt å sette seg inn i fagfeltet allerede nå, enten om det er for å søke konkurransefortrinn, pirre nysgjerrigheten eller for å undersøke hvordan du kan ta del i utviklingen av «verktøyet» for en fredelig revolusjon.

Trykk her for å kjøpe bitcoin eller andre kryptovalutaer hos Kaupang.